Denne kvelden ble det dykket to helt forskjellige steder.

Ål

Klokka ble nærmere 19:00 før Duppen tøffet ut av Lagahølet. Noen hadde lyst å dykke på vrak og noen hadde bare lyst å dykke – men altså ikke akkurat på vrak. Kveldens dykkerleder var grei (det var Laila) og delte like godt opp dykkinga.

Første stopp ble Egnesbukta (se tidligere turreferat) og vraket innerst der. Kristoffer og nye Morten var de som skulle først til pers. Etter en kort briefing jumpet de ut i og forsvant ned i mørket. Som kjent er det ingenting å se i Egnesbukta, bortsett fra vraket inne ved land. Bunnen i bukta består av mudder og kanskje enogannen sjøplante. Ellers er det ganske dødt. Etter en drøy halvtime brøt de overflata igjen, ganske fornøyde. De hadde funnet vraket + enda ett mindre som lå litt lengere nord i bukta. Dette fant de på ca 7 meter. Sikten var helt grei – det hadde vært en del store partikler i vannet og sandelig hadde Kristioffer blitt brent av en manet. Vi skriver 9. oktober!!
Og ja – han sørget for at det ble en mindre torsk i fjorden. Han ble plutselig sååå sulten ?

Etter å ha fått dem vel tilbake i båten ble kursen satt mot sundet mellom N. og S. Rauholmene. Her hadde vi dykket før, men bare i dagslys og vært veldig fornøyde da. Dag Viggo, Laila og jeg var kveldens siste dykkere. Max. 55 min. Max 25 meter. Planen var å droppe i sundet og gå rundt om S. Rauholmene. Dette ville altså bli et rent naturdykk.

Og gjett om det ble natur!!!

Vi droppet inne ved nordre ende av S. Rauholmene og gikk rett ned på et mylder av ål! Dag Viggo knipset i vei. Noe av det som er litt «creapy» ved ål er at de ikke bare sånn flykter når man kommer dykkende, men faktisk kan finne på å komme opp imot deg og sjekke deg ut.

I mørket.

Men på denne måten er de jo ganske fotogene også… Så traff Laila på en stor flyndre som lå og sov. Så kom vi over en voksen hummer i en hule.
Så var det paddetorsk.
Bergylt
Sypike
Torsk
Sei
Flere ål

På drøyt 20 meter kom vi over 8-9 vakre mudderbunnsjøroser som også ble behørig foreviget. Rett før vi gikk nordover igjen på vestsida blinket Laila enda en gang kraftig med sin lykt. Nå hadde hun funnet en fin taskekrabbe!
Den målte en håndlengde over skallet. Det var moro. Vi har aldri før funnet taskekrabbe innenfor Muren, så det er håp for fjorden! Men tida gikk og vi måtte begynne å stige oppover. Da var det plutselig flere ål og paddetorsk igjen, og jammen kom vi over enda en hummer. Riktig nok en liten en, men rekrutteringa er i orden. Fin og blå.
Dette ble nok et kongedykk.

Vi dykket i 46 minutter og kom nesten rundt holmen (det går ikke så fort når vi gamle først er kommet i vannet, men du verden så mye vi får sett!!). Tempen var nå nede i 12 grader på 24 meter og sikten var upåklagelig. Hit skal vi igjen på nattdykk! Det er helt klart!

Duppen ligger nå på vinterplass i havna på Sætre. Blir det kraftig isdannelse vil ny plass bli vurdert.

-B-

Ål

Hvor er eieren av skoen?

Mudderbunnsjørose

Rustet anker

Taskekrabbe utenfor Sætre